Her er noen linker til dagens situasjon og forspillet til hvorfor det ble slik. Følg med!
Årsaken til at det ble slik er vår forvaltnings misforståtte valg av teknologien som skulle sikre landet vårt fremover. Valget ble å konsentrere seg om løsninger anbefalt av Norsk Romsenter som har det nasjonale mandatet og benytte verdensrommet til smarte løsninger på flest mulig oppgaver. I utgangspunktet er det lett å forstå dem. De sitter med hånden på roret for de fleste samfunns kritiske oppgaver og kan velge type infrastruktur ut ifra egne interesser og nærmest fri tilgang til finansiering av disse. Og interessen er som kjent å jobbe sammen med internasjonale partnere som skal og vil benytte infrastruktur i og i forbindelse med verdensrommet.
Hva skjer dersom man kun baserer seg på satellitt løsninger? Allerede den gang på slutten av sekstitallet når Bradford Parkinson planla i benytte satellitter til navigasjon i USA var han såpass fremsynt at han tydelig uttalte at dette aldri måtte eksistere uten noe terrestrisk, – noe på jordoverflaten. Den gang var dette LORAN-C. Han hevder stadig dette og er forundret over at andre ikke innser dette.
Mot slutten av åttiårene var fremdeles ikke NAVSTAR (GPS) klar til å ta over alle typer brukere på bakken og i luften og man benyttet seg av terrestriske løsninger. Loran-C, Consol, DECCA samt bruk av sjøkart og informasjon fra kompass, logg, samt peiling av kjente land– og sjømerker som finnes i kartet. I Europa var det interesser i gang med å plan legge modernisering basert på terrestriske løsninger. En gruppe innså at det viktige sivile DECCA var modent for vedlikehold eller modernisering. Andre igjen så mulighetene i satellitt løsninger som nå var blitt mulige og realisere siden både sender utstyr og mottager utstyr kunne bygges opp rundt den smarte lille mikroprosessoren. Denne var i ferd med å ta over det meste i samfunnet på starten av nittitallet og gjorde det mulig bygge rimelige løsninger til sivile private og profesjonelle brukere, – ja også militære selvfølgelig.
I Europa og USA ville man avvikle NATO’s loran-c stasjoner og man tilbød private grupperinger og overta infrastrukturen på bakken. Alternativet var at Nato måtte bruke penger selv på og rydde opp etter seg. Europa som hadde svært mange DECCA brukere måtte finne et alternativ og valget falt på en modernisert variant av LORAN-C som franske myndigheter var i ferd med å utvikle selv. En gruppe kloke hoder i Norge fikk med seg fem andre nasjoner om å delta i denne utviklingen. Disse dannet Northwest European Loran C System (NELS). Løsningen ble besluttet materialisert med til sammen ni sendere organisert i fire kjeder spredt ut over store deler av Nord Atlanterhavet. Norge overtok stasjonene til Nato og supplerte med to nye, altså fire sendere. Frankrike hadde allerede sine to sendere men tok på seg og ferdig utvikle den nye infrastrukturen som skulle styre de fire nye kjedene. Nato hadde benyttet seg av egne monitor mottager i hver kjede som man benyttet til å synkronisere klokkene i senderne. Denne driftsformen ble kalt SAM, – System Area Monitor. Det nye ville bli en Time og Emision System løsning hvor samtlige sendere er synkronisert med UTC ,- Universal Time Control. Dessuten innførte man fire siffere (9999) i den såkalte intervall styringen av kjedene kalt GRI, – Group Rate Intervall. Med denne endringen ble de fleste eldre loran-C mottagerne dessverre ubrukelige men man ville opp nå andre fordeler i fremtiden.
NELS ble satt i drift januar 1995. Desverre var ikke TOE kontrollsenteret klart så man måtte haste realisere en SAM løsning. Slik fungerte NELS de først par årene styrt fra et interim kontrollsenter i Bø i Vesterålen. De som har satt seg inn i den hyperbolske teknologien bakom Loran-c vet at siden radiosignalenes utbredelses hastighet over vann og fast grunn er forskjellig og derfor vil det foreligge usikkerheter strands sonen. Denne feilkilden kalles ASF, Additional Secondary Failures. I løpet av de følgende årene ble aldri dette rettet opp dessverre slik at Loran-C i Europa, – NELS som etter hvert ble delvis bygget om til den moderne varianten eLORAN virkelig fikk vist sine muligheter for brukerne. Dessverre klarte ikke den norske forvaltningen å konsentrere seg om NELS og lot dette skure å gå inntil NELS ble besluttet avviklet i 2015.
Norsk Romsenter er en etat under Nærings- og fiskeridepartementet og ble opprettet i 1987 da Norge ble med i ESA (European Space Agency). Mye tyder på at forvaltningen i Norge ikke var helt samstemt på slutten av åttiårene. De forskjellige departementene stelte med sitt og valgte sine egne veier mot et fremtidig mål. Forsvaret med sitt, fiskeri departementet med sitt og næringsdepartemenet med sitt. Departementer har skiftet roller gjennom tiden som har gått men gjennom årene har mange ivrige politikere, byråkrater og teknologer kommet med sine innspill. Og ikke minst pressen som har kastet seg innpå og beskrevet visioner for fremtiden. Idag vet man mye mer om verden og hvor skoen trykker. ikke minst på grunn av de nye mulighetene som dukket opp ved å plassere sensorer i satellitter og med moderne datateknologi analysert disse og dermed kunnet oppdage hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Selvsagt har dette kostet nasjonen Norge betydelige summer gjennom de 35 årene som har gått. Mange elementer spiller inn og ikke minst samarbeidet med EU gjennom EØS.
I 1987 var Navstar en spennende løsning som ikke helt var klar til almen bruk. Men på kort tid ble navnet GPS nærmest allemans eie. GPS var amerkansk, – helt under deres kontroll og måten dette ble tilbydd verden på stigmatiserte mange land til å slutte egne utviklinger av navigasjons løsninger og ta i bruk denne «gratis» løsningen på landenes mange viktige samfunnsoppgaver oppgaver. Amerikanerne tilbød oss noe redusert nøyaktighet, – men dette lot seg gjøre og delvis rette opp til de fleste oppgavene. Selvsagt fikk nasjonene i NATO utnytte dette uten begrensninger. I og med dette vedtok USA å starte nedbyggingen av sitt NATO LORAN-C.
I Europa startet noen med og finansiere en egen satellittbasert løsning. Dette har de slitt med helt opp til i dag. Løsningen fikk etterhvert navnet GALILEO. Idag synes dette å begynne å levere det man lover oss.
Denne nye satsningen ble en paralell satsning for å erstatte eldre terestriske løsninger og sikre seg egen kontroll over infrastrukturen. I Norge jobbet fagfolk med å fremskaffe en terrestrisk navigasjonsløsning som lot seg etablere og drive innenfor en overkommelig økonomiske ramme. Dette var folk som hadde jobbet med navigasjons systemer hele livet. De som satte igang med satellitt løsninger var nok en annen generasjon som ikke helt klarte å se for seg hvordan dette ville ende om noen år. Og der er vi nå. Man kan si at siden fokuset til Norsk Romsenter er og benytte verdens rommet til allt mulig er det ikke vanskelig å forstå at dette måtte gå galt. Idag finnes det ikke noen ekte radiobasert redundans. Det vil si løsninger som fullstendig baserer seg på andre teknologier.
GNSS (Global Navigation Satellitt System) er samlebetegnelsen for satellittbaserte løsninger og disse skal sørge for driften av moderne PNT (posisjon, navigasjon og tid) tjenester. Alle moderne samfunn er helt avhengige av at PNT er å stole på, – har full dekning overalt. Og det man oppdager i dag er at nettopp GNSS ikke er å stole på under alle forhold. Både naturgitt forhold og mennesklige ondsinnede handlinger viser seg å skape problemer. Objekter i verdensrommet, strålingskilden solen og jordens egen atmosfære spiller oss av og til et puss og GNSS signalene uteblir kortere eller lenger tid. Det samme gjelder sabotasje gjort av mennesker på jorden. Radiosignaler kjenner ingen andre grenser en den fysiske rekkevidden av signalene. Siden dagens romfarts industri utelukkende benytter frekvenser over 100Mhz sier det seg selv av rekkevidden er som lyset. De går stort sette rett frem til de stanser mot en hindring eller dempes eller spres av partikler i atmosfæren.
Vi hevder at man må tenke alternativt til løsninger i verdensrommet og ikke ene og alene følge mandatet fra 1987. Kan man ikke det hos NRS må man slippe andre til som kan tenke alternativt. Vi leser fra en FFI rapport at det elektromagnetiske spektrumet må utnyttes av en nasjon for hva det er verdt. Det gjorde i hvertfall Sovjet (USSR) og følges tydeligvis opp av Russland. Da kan man jo undre seg på hvorfor NRS ikke tenker bredere, – ned på jordoverflaten, – ja også under denne og havet for å sikre landet vårt. Noe har gått i vranglås og det bør utlyses et mandat til anderledes tenkende her i Norge. Norge er et langstrakt land, – kanskje det lengste i Europa med kystlinje mot Atlanterhavet. Denne må vi bevokte med alle midler. Og dette lar seg gjøre rimelig ved å tenke litt alternativt. det er her LaTiKo kommer inn i bildet. Her kan man dekke både hav og land både over og under jord/havoverflaten. Hvordan? Ja, – det får vi komme tilbake til. Gi oss et mandat så kan vi jo gå videre……..